\n<\/aside>\n<\/article>\n<\/div>\nHowever urgent, a common European security policy requires democratic legitimacy.<\/p>\n<\/section>\n
Europa og kontinentets sentrale intellektuelle, deriblant Habermas og Derrida, glemte i tillegg noen av de grunnleggende prinsippene til det europeiske prosjektet. Ikke det \u00abfrie markedet\u00bb, \u00ab\u00f8konomisk integrasjon\u00bb, eller engang \u00e5 fjerne grenser, men n\u00f8dvendigheten av \u00e5 konfrontere ideen om et imperium med verdiene til en republikk.<\/span><\/p>\n
Filosofene i etterkrigstiden formulerte hvordan imperialistiske (og til en viss grad postimperialistiske) nasjoner kunne overvinne egne instinkter. Men de var blinde for hva et ikke-imperialistisk samfunn m\u00e5 gj\u00f8re i m\u00f8te med nyimperialistisk aggresjon.<\/span><\/p>\nSvaret p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let ligger i selve opprinnelsen til det europeiske prosjektet.<\/span><\/p>\nRichard Nikolaus von Coudenhove-Kalerg \u2013 forfatter av den profetiske boken Pan-Europa (1923) \u2013 har blitt hyllet som en visjon\u00e6r \u00abforl\u00f8per\u00bb til etterkrigstidens Europa. Hans viktigste argumenter derimot har stort sett blitt glemt, som for eksempel: hvordan kan en republikk \u2013 i hvert fall de mindre og svakere \u2013 forsvare seg mot aggressive imperier (p\u00e5 den tiden Tyskland og Russland)?<\/span><\/p>\nCoudenhove-Kalergi hadde et tydelig svar: kun en konf\u00f8derasjon, en sikkerhetsunion \u2013 ikke bare en \u00f8konomisk eller politisk union \u2013 ville kunne avverge angrep mot mindre enkeltstater. Det m\u00e5tte v\u00e6re en union som s\u00f8kte en balanse mellom fordelene ved fred og behovet for et forsvar. En balanse mellom agora og agon.<\/span><\/p>\nAgora og agon: Europas doble kjerne<\/h2>\n Europa er bygget p\u00e5 to etiske systemer; to m\u00e5ter \u00e5 bestemme holdninger til den andre p\u00e5.<\/span><\/p>\nDen ene er agora, som forutsetter utveksling. I agoraen gir vi bort noe for \u00e5 f\u00e5 tilbake mer enn vi hadde i utgangspunktet. Vi utveksler varer, gjenstander, ideer, historier og erfaringer. Agoraen er et spill hvor summen er positiv: alle vinner, selv om noen pr\u00f8ver \u00e5 vinne mer enn andre.<\/span><\/p>\nDet andre er agon, slagmarken. Vi g\u00e5r inn i agon, ikke for \u00e5 bytte, men for \u00e5 kjempe. Vi dr\u00f8mmer om \u00e5 vinne, men er ogs\u00e5 forberedt p\u00e5 \u00e5 tape \u2013 til og med miste oss selv i bokstavelig forstand, ved \u00e5 d\u00f8 for en god sak. Dette er ikke logikken i et spill med positiv sum, \u00e9n av sidene m\u00e5 tape.<\/span><\/p>\nEuropa er bygget p\u00e5 en kombinasjon av agora og agon, p\u00e5 ideen av b\u00e5de ridderen og den borgerlige. Europas kulturelle arv er utenkelig uten agons etikk: enten det er snakk om middelalderromaner og dyrkingen av ridderlighet og lojalitet, eller teaterstykker hvor personer st\u00e5r og d\u00f8r for sine prinsipper og lidenskaper. Men Europa er ogs\u00e5 unektelig en agora-kultur: samtale, kompromiss, mykhet, egenskapene som Voltaire satte s\u00e5 h\u00f8yt.<\/span><\/p>\nDen europeiske litter\u00e6re kanon mangler ikke p\u00e5 kritikk av b\u00e5de agora og agon \u2013 hvor de hadde g\u00e5tt for langt. Det gjelder b\u00e5de angrep p\u00e5 ridder- og krigskulturen (fra Cervantes til Remarque), og den borgerlige \u00abutvekslingskulturen\u00bb (fra Moli\u00e8re til Balzac).<\/span><\/p>\nBegge de etiske systemene er bygd p\u00e5 verdier som er dypt menneskelige. Men i sine mest ekstreme varianter, er de farlige og m\u00e5 balanseres av den andre.<\/span><\/p>\nAgon-etikken l\u00e6rer oss \u00e5 se alle mennesker som potensielle motstandere, og \u00e5 betrakte all interaksjon som en mulig kamp. Dette kan f\u00f8re til total krig. Hobbes \u00abnaturtilstand\u00bb, som han beskrev i Leviathan, er egentlig en sv\u00e6rt sofistikert sosial utvikling som la absolutt vekt p\u00e5 krigens etiske system, og forsto alle andre som trusler.<\/span><\/p>\nEn radikal agora-etikk legger tvert imot absolutt vekt p\u00e5 utveksling og kompromiss. Her er utveksling og dialog svaret p\u00e5 alle sp\u00f8rsm\u00e5l. Krig og konflikt regnes som konsekvenser av mangel p\u00e5 menneskelig rasjonalitet, og den eneste grunnen til at folk kjemper, er at de ikke har hatt tilstrekkelig sjanse til dialog. Hvis agora-logikken blir universell og absolutt, vil vi miste f\u00f8lelsen av hvor vi skal stoppe i v\u00e5r higen etter utveksling. Vi kan og b\u00f8r ikke snakke med en morder i det \u00f8yeblikket han er i ferd med \u00e5 drepe oss, og vi kan og b\u00f8r ikke bytte livene til v\u00e5re kj\u00e6re eller medborgere med noe annet.<\/span><\/p>\nDermed virker sannhet og rettferdighet som en balanse mellom \u00f8nsket om \u00e5 utveksle og v\u00e5r forst\u00e5else av at visse ting er uerstattelige og ikke kan skiftes ut, som for eksempel menneskeliv.<\/span><\/p>\nHvorfor Habermas og Derrida hadde rett \u2013 og tok feil<\/h2>\n Til tross for deres filosofiske uenigheter, var Habermas og Derrida enige om at agora fullstendig skulle erstatte agon.<\/span><\/p>\nHabermas setter sin lit til kommunikasjon, at alle skal kunne tilpasse sin posisjon n\u00e5r de st\u00e5r overfor nye rasjonelle argumenter. Derrida bygde sin filosofi p\u00e5 ideen om at vestlig metafysikk er et tilstedev\u00e6relsens diktatur, av den uerstattelige stemmen til en metafysisk far, og at den eneste m\u00e5ten \u00e5 motvirke det p\u00e5 er uendelige erstatninger og nytolkninger. Dette kalte han skriften.<\/span><\/p>\nMens Habermas pr\u00f8ver \u00e5 sikre at fornuften brer om seg, var Derrida interessert i utholdenheten til det som unnslipper fornuftens kontroll. Likevel mente begge at en evig prosess med utveksling og erstatning er svaret p\u00e5 tidligere epokers religi\u00f8se og metafysiske dogmatisme. De pr\u00f8vde begge \u00e5 undergrave ideen om at noe er uerstattelig.<\/span><\/p>\nIngen av dem erkjente er at agora er umulig uten agon. Du kan ikke ha uendelig dialog i en bystat med mindre du bygger en festning som beskytter byen din mot potensiell \u00f8deleggelse. Habermas og Derridas Europa ble bygget p\u00e5 den naive troen p\u00e5 at alle fiender var borte, og at sikkerhet ikke var noe \u00e5 bekymre seg for. De ignorerte muligheten for at fienden ikke vil dra f\u00f8r de har drept barna v\u00e5re.<\/span><\/p>\nHykleriet som ligger i forestillingen om Europa som et kontinent med \u00abevig fred\u00bb og \u00abuendelig agora\u00bb, er at det kun er mulig under NATOs sikkerhetsparaply. Habermas og Derrida hadde rett i kritikken av umenneskeligheten i den amerikanske imperialismen, men de tok feil n\u00e5r de avviste USA som Europas n\u00f8kkelpartner og alter ego. Mens Europa bygde velferdsstater, bygde amerikanerne en sikkerhetsinfrastruktur som Europa var avhengige av, s\u00e5 det kunne fortsette \u00e5 v\u00e6re et sosialt paradis. USA er ikke fra Mars og Europa fra Venus, slik Robert Kagan trodde. Amerika fylte akkurat agon-gapet (det vil si murene) som Europa hadde forlatt i en urokkelig tro p\u00e5 fred og automatisk reproduksjon av agoraer.<\/span><\/p>\nHvorfor 2023 er annerledes enn 2003<\/h2>\n Hvis v\u00e5rt m\u00e5l er \u00e5 bygge en mer rettferdig postimperialistisk verden, er det viktig \u00e5 se p\u00e5 parallellene mellom USAs invasjon av Irak i 2003 og Russlands invasjon av Georgia i 2008, Ukraina i 2014, Syria i 2015 og Ukraina igjen i 2022. Det er noen betydelige forskjeller mellom disse.<\/span><\/p>\nKrigen i 2003 skjedde da et demokrati lurte seg selv, og skjulte sin imperialisme bak en forlokkende demokratisk retorikk. Det var delvis for\u00e5rsaket av at den \u00abvestlige\u00bb verden trodde den var s\u00e5pass sterk at den trodde den kunne gj\u00f8re hva den ville \u2013 en vei som direkte leder til tyranni. 2003 var et resultat av en anakronistisk selvtillit \u2013 b\u00e5ret av ideen om \u00abhistoriens slutt\u00bb \u2013 som ikke visste hvordan den skulle reagere p\u00e5 sjokket i 2001.<\/span><\/p>\n20 \u00e5r senere lever vi i en annen virkelighet. Demokrati blir ikke lenger til imperium, den blir angrepet av imperiet. Dette imperiet og dets autorit\u00e6re allierte ser at demokratier er svake og ubeskyttede. At de har mistet viljen til agon. At de h\u00e5ner fortidens ridderkultur. Og at de derfor kan bli angrepet og til slutt \u00f8delagt.<\/span><\/p>\nDen russiske invasjonen av Ukraina er et angrep p\u00e5 Europa. Russland er i krig med Europa. Det er p\u00e5 tide \u00e5 godta dette, og trekke alle n\u00f8dvendige konklusjoner. Agora er ikke nok, noen ganger m\u00e5 den forsvares, og agon m\u00e5 gjenopplives som identitet.<\/span><\/p>\nIkke fordi man s\u00f8ker krig, men fordi man noen ganger blir p\u00e5tvunget krig. For \u00e5 forsvare freden, m\u00e5 man bli en kriger \u2013 eller i det minste innrette seg med krigeren s\u00e5 mye som mulig.<\/span><\/p>\nNoen ganger er det ikke nok \u00e5 unng\u00e5 ondskap. Noen ganger m\u00e5 man konfrontere den, ansikt til ansikt.<\/span><\/p>\nThis translation is contributed by Samtiden<\/a>.\u00a0<\/em><\/p>\n<\/p><\/div>\n[ad_2]Source link <\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"[ad_1] J\u00fcrgen Habermas og Jaques Derrida, to av Europas st\u00f8rste filosofer i moderne tid, publiserte i 2003 en felles artikkel som ble publisert i ledende<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":209830,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":""},"categories":[154],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/michigandigitalnews.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/209829"}],"collection":[{"href":"https:\/\/michigandigitalnews.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/michigandigitalnews.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/michigandigitalnews.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/michigandigitalnews.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=209829"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/michigandigitalnews.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/209829\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":340533,"href":"https:\/\/michigandigitalnews.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/209829\/revisions\/340533"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/michigandigitalnews.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/209830"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/michigandigitalnews.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=209829"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/michigandigitalnews.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=209829"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/michigandigitalnews.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=209829"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
![\"Cover](\"https:\/\/commons.wikimedia.org\/wiki\/File:Solidariz%C4%93joties_ar_ukrai%C5%86u_tautu,_pie_Saeimas_nama_pl%C4%ABvo_Ukrainas_karogs_12.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/www.eurozine.com\/wp-content\/uploads\/2023\/08\/Solidarizejoties_ar_ukrainu_tautu_pie_Saeimas_nama_plivo_Ukrainas_karogs_12-1024x683.jpg\")
<\/p>\n